Og NRK later som om dette er ansvarlig journalistikk.
Det mest oppsiktsvekkende er ikke engang at PST kommer med slike advarsler. Sikkerhetstjenester lever av å male trusselbilder. Det er jobben deres.
Det virkelig groteske er hvordan NRKs Dagsnytt 18 bygger opp saken med en ukrainsk organisasjon og lederen for den norske delen av Helsingforskomité som moralske deltagere og sannhetsvitner i debatten.
Det er ikke journalistikk. Det er regissert fortelling.
Ingen kritiske spørsmål. Ingen reelle motstemmer. Ingen diskusjon om hvilke konsekvenser slike oppslag får for vanlige ukrainere i Norge. Bare den samme ferdigtygde fortellingen der publikum skal føle uro, frykt og lojalitet til den offisielle linjen.
Makan til mediekorrupsjon skal man lete lenge etter.
For hva sitter folk igjen med etter å ha hørt dette? Ikke nyanser. Ikke analyse. De sitter igjen med én ting:
“Ukrainere kan være spioner.”
Så enkelt fungerer massepsykologi. Og NRK vet det utmerket godt.
Kvinnen på norskkurs. Mannen på lageret. Familien som bor i kommunal bolig. Ungdommen på videregående. Alle blir indirekte dratt inn under et slør av mistanke fordi norske medier og sikkerhetsmyndigheter ønsker å bygge opp et nytt klima av frykt og overvåkning.
Det er sosial gift.
Samtidig skal vi alle late som om dette handler om “demokratiets forsvar”. Det begynner å bli vanskelig å holde maska når de samme miljøene som snakker høyest om toleranse og inkludering uten problemer bidrar til å stemple en hel gruppe mennesker som mulig sikkerhetsrisiko.
Og dobbeltmoralen er nesten komisk.
Russisk etterretning omtales som om djevelen selv går rundt i norske gater. Men at Ukraina driver etterretning nevnes knapt. Selvfølgelig driver Ukraina etterretning. De er i krig. USA driver etterretning. Storbritannia gjør det. Frankrike gjør det. Israel gjør det. Alle stormakter og allierte driver påvirkning, overvåkning og maktspill.
Forskjellen er bare hvilke flagg norske medier liker.
Hvis en ukrainsk operasjon i Norge truet norske interesser, ville halve kommentariatet brukt mer tid på bortforklaringer enn på kritiske spørsmål. Fordi dagens medieklima ikke handler om prinsipper. Det handler om lojalitet til riktig geopolitisk fortelling.
Dette er grunnen til at tilliten til mediene kollapser. Folk ser at journalistikken ikke lenger gransker makt. Den beskytter makt. Den forsterker makt. Den fungerer som høyttaler for sikkerhetstjenester, aktivistmiljøer og politiske interesser som allerede står på samme side.
NRK oppfører seg mindre som en fri presse og mer som et statlig stemningsorgan.
Det farligste er at dette faktisk spiller rett inn i hendene på Russland. Hele poenget med hybridkrigføring er å splitte samfunn innenfra. Å få mennesker til å mistenke hverandre. Å bryte ned tillit mellom grupper. Når ukrainere i Norge begynner å bli møtt med skepsis på grunn av slike innslag, har norske medier allerede gjort halve jobben for Kreml.
Og så står de der etterpå og later som om de “bekjemper desinformasjon”.
Nei. Det de driver med er emosjonell manipulasjon forkledd som samfunnsansvar.
Ingen sier at Norge skal være naivt. Reelle spioner skal avsløres og stoppes uansett hvilket land de jobber for. Men en rettsstat skal etterforske individer basert på handlinger, ikke drive offentlig mistenkeliggjøring av hele folkegrupper gjennom tabloide fryktfortellinger.
Det burde vært en selvfølge.
I stedet ser vi et medieapparat som stadig oftere fungerer som politisk forsterker for én tillatt virkelighetsforståelse. Og jo mer aggressivt dette presses fram, jo mer merker folk at noe er alvorlig galt.
For vanlige mennesker kjenner forskjellen på journalistikk og propaganda.
Selv når propagandaen kommer fra Dagsnytt 18.
