I går feiret vi frigjøringsdagen. Vi hørte taler om frihet, samhold og allianser.
Men det var noe som manglet i retorikken til både statsminister Støre og tidligere NATO-sjef Stoltenberg?
Hvor ble det av anerkjennelsen av de 17.000 (ikke 27.000) sovjeterne som falt på norsk jord?
Vi kan ikke bygge en trygg fremtid på en selektiv fortid. Når våre ledere velger å tie om hvem som faktisk frigjorde Finnmark, er det ikke bare en historisk forglemmelse – det er et tegn på en farlig politisk kursendring.
NATO ble skapt som en midlertidig forsvarsallianse mot en felles trussel.
Da Sovjetunionen kollapset, forsvant NATOs opprinnelige eksistensberettigelse. I stedet for å avvikle, startet jakten på et «kollektivt hegemoni».
Resultatet? En aggressiv utvidelsespolitikk og militær intervensjonisme som har ført oss dit vi er i dag.
Russland fikk et umulig valg: Bli en føyelig sivilisasjonselev under vestlig ledelse, eller bli stemplet som en fiende.
Ved å støtte regimeskiftet i Ukraina i 2014, valgte NATO konfrontasjon fremfor samarbeid.
USA ser østover – Europa tar regningen.
Vi må innse realitetene i 2026:
USA er i relativ nedgang. De har ikke lenger ressurser til å dominere både Europa, Midtøsten og Øst-Asia samtidig.
Strategisk «outsourcing»: USA dreier fokuset mot Kina og sin egen halvkule, mens de overlater konflikten med Russland til et føyelig Europa.
En farlig blindvei: Europeiske ledere kompenserer for USAs dalende beskyttelse med å eskalere retorikken og krigen.
Vi trenger rasjonelle ledere, ikke russofobi.
Det er 35 år for sent, men behovet er større enn noen gang: Vi trenger en felles paneuropeisk sikkerhetsarkitektur. En modell som inkluderer Russland i stedet for å isolere dem, og som fjerner Ukraina fra frontlinjen i et delt kontinent.
I stedet ser vi en politisk klasse som er låst i en fortelling om at Russland ønsker å gjenopprette Sovjetunionen – en myte som brukes for å rettferdiggjøre fortsatt eskalering.
Hvis vi fortsetter å provosere uten en vei ut, risikerer vi et Russland som i desperasjon slår tilbake mot Europa.
Prisen for denne historieløsheten kan i verste fall bli et begrenset atomangrep på europeisk jord.
Det er på tide å kreve en rasjonell utenrikspolitikk basert på historiske fakta, ikke ideologiske skylapper.
Fred skapes ikke ved å glemme hvem som kjempet ved vår side i 1945, men ved å forstå maktbalansen i 2026.
#Norge #8mai #NATO #Utenrikspolitikk #Historie #Fred# Sikkerhet
