Stortinget på Facebook benytter frigjøringsdagen til å sammenstille en beskrivelse av livet under tysk okkupasjon med et bilde av en brennende bygning, titulert: «Kirkenes skole etter sovjetisk angrep».
Det er en misvisende sammenstilling.
Her er konteksten:
* For snart 82 år siden marsjerte Den røde armé inn i Øst-Finnmark og frigjorde den første biten av det okkuperte Norge.
* «Festung Kirkenes» var tyskernes base for å ta Murmansk og det nordvestlige Sovjetunionen. Over 100.000 tyske soldater holdt til i området i perioder.
* Bare én by i Europa (Valletta på Malta) ble utsatt for flere bombeangrep enn Kirkenes. Tyskerne bygde flyplass, tunge stillinger og opprettet fangeleirer i Øst-Finnmark. De tyske troppene kom aldri lenger enn 45 kilometer fra Murmansk. Sovjetiske styrker drev dem tilbake mot Kirkenes i oktober 1944. Russerne oppgir at de hadde 15.773 falne under de siste kampene, tyskerne tapte rundt 9000 soldater, mens ni norske menige falt under felttoget i Finnmark.
* Norges allierte viste liten interesse for å delta i frigjøringen av det nordlige Norge. Og de norske myndighetene i London kunne bare sende en symbolsk styrke på 300 mann.
–
Russerne frigjorde Finnmark. Sivile var allerede tvangsevakuert av tyskerne, som forberedelse til «brent jords taktikk». Tyske styrker satt fyr på alle bygninger der de måtte gjøre retrett. Hele Finnmark ble brent til jorden.
—
Avsnitt merket * er hentet fra artikkel i Nettavisen 24.10.14.
