Nyhetsverdien ligger alltid utelukkende i det som skjer, når det skjer. Analyser er en ting, men da må man være helt ærlig om at man ikke vet. Når Tormod Heier, Jørn Sund-Henriksen eller Tor Bukkvoll mener noe, er det ikke en nøytral analyse. Det er basert på et utgangspunkt om at Russland er fienden. De opplyser heller ikke at deres mening egentlig ikke har noen verdi, og at den reelle nyhetsverdien ligger i de faktiske hendelsene når de skjer og ikke i deres personlige meninger.
Det samme gjelder for mine analyser og alle andres. Det er essensielt å være hundre prosent åpen om at det utelukkende er spekulasjoner. Det beste er å fremlegge scenarioer heller enn personlige meninger. Utfallet kan til og med bli noe helt annet enn de gitte scenarioene. Det å skrive treffende analyser er vanskelig. I mine øyne gjøres det best ved å holde alle muligheter åpne, ikke forsøke å være profet, og ikke prøve å kapitalisere på store signalord slik media gjør. De er helt avhengige av klikk og reklameinntekter, som igjen genererer statlig støtte.
Mine analyser forholder jeg mest til filosofiske tanker og ideer, heller enn hva jeg tror utfallet blir. Det er essensielt å stenge ute støy fra media like mye som fra alle andre. Vi vet resultatet etter møtet, for eksempel. Vi blir alle de første til å vite. Da kan man analysere ut fra informasjonen man får, heller enn å sitte og spekulere i hva man tror utfallet blir.
Jeg har sagt det før, mange ganger: Den dagen freden kommer, vil det fremstå som en seier for Vesten og et tap for Russland i våre medier. I Moskva, Russland og i hele det globale sør vil det fremstilles som en seier for multipolaritet mot den «gylne milliard».
Senere kan man analysere hvem som faktisk kommer best ut av dette som stater. Får USA kontrakter for gjenoppbygging – mineraler, gass, kull, mat. EU får kanskje restene og må stå for gjenoppbyggingen, og vil måtte leie inn amerikanske selskaper til dette. Man kan analysere det hele til vi blir blå i ansiktet. Til syvende og sist sitter de bakomliggende kreftene og gnir seg i hendene som de virkelige vinnerne. Statene er fornøyde, mens de som sitter igjen med lidelsene er folket. Psykisk sykdom, fysisk uhelse, manglende pensjoner, etterlatte i sorg, barn som vokser opp uten foreldre, mennesker uten lemmer. Ulovlige miner som rammer barn og familier i mange år og som fortsetter å ta liv.
Det finnes ingen vinnere i folkesinnets stand. Når Ursula tenker på å bygge opp Ukraina, er det ikke Oleg som mangler to ben og en arm hun tenker på. Det er ikke barna som mangler foreldrene Starmer tenker på, og det er ikke pensjonistene Støre tenker på. Økende velferd og bedre tider for ukrainere kommer ikke i denne generasjonen eller den neste. Det er dessuten helt avhengig av å få bukt med korrupsjonen.
Det er ikke engang sikkert at landet overlever å bli revet fra hverandre av internasjonale korrupte selskaper og gribbene som utelukkende er der for å forsyne seg av insentiver, subsidier og bistand fra EU. Korrupsjon kan føre Ukraina inn i en borgerkrig. Nye kupp, dårligere økonomi, kollaps. Til slutt en ny krig.
Alle kan spille dette spillet om dommedag, med forferdelige utsikter både som følge av og på grunn av de faktiske avtalene. Jeg håper alltid på fred – både for ukrainere og russere, for Europa og for folkene der. Men det finnes også noe som heter fred til ingen nytte. Og det er hvis Europa tillater denne negative trenden med teknokrati, sensur og en stadig mer dystopisk utvikling å fortsette.
Heldigvis ser vi et positivt skifte i Europa. Så får vi satse på at det blir noen rolige år fremover. Men der folket er avhengig av fred, ro og harmoni, er dagens teknokrater og oligarker avhengige av kaos og usikkerhet.
Derfor er det helt essensielt at vi aldri igjen stemmer på noen av de partiene som støttet denne krigen. At vi aldri igjen stemmer på noen som ropte om at våpen var veien til fred. De vil prøve å fremstille det som at Russland ville tatt hele Ukraina om ikke, men sannheten er at Russland aldri ville angrepet om vi ikke sendte de våpen til å begynne med. Etter det som skjedde i 2020 etterfulgt av håndteringen av konflikten samt hvordan politikere har oppført seg er en ting sikkert for meg. Aldri igjen.
Så får vi håpe på det beste utfallet på møtene i Washington denne uken. Ikke for EU, Ikke for Merz og Ikke for de globale selskapene som venter lystig på klarsignal. Men for folket.
