Overført til Norge hevder de «blågule» indirekte at det å bli valgt inn på Stortinget eller å være i regjering er det eneste som gir makt her. Ukrainas såkalte venner bør derfor lese den norske maktutredningen av 2003. https://www.regjeringen.no/…/nou-2003-019/id118893/…
Grok sammenfatter:
«Makt- og demokratiutredningen (1998–2003), ledet av Øyvind Østerud, konkluderte primært med at folkestyret (det representative demokratiet gjennom folkevalgte organer) var i «forvitring» eller tilbakegang. Sluttrapporten (NOU 2003:19) og den populære sluttboken Makten og demokratiet pekte på at makt hadde forskjøvet seg bort fra folkevalgte organer til andre aktører og prosesser.
Hovedkonklusjoner om maktfordelingen
• Folkestyrets forvitring: Den mest sentrale endringen var svekkelsen av demokratiet som et system basert på flertallsvalg og folkevalgte organer (Stortinget, regjering, kommuner). Valgresultater hadde mindre direkte innvirkning på politikk på grunn av mindretallsparlamentarisme, kompromissforhandlinger og partienes endring fra massepartier til nettverkspartier. Folkelige bevegelser og organisasjoner mistet mobiliserende kraft.
Maktflytting til andre arenaer:
◦ Internasjonale/overnasjonale aktører: Globalisering, EØS-avtalen og EU-regelverk reduserte nasjonal handlefrihet og Stortingets lovgivningsmyndighet.
◦ Rettsliggjøring: Domstoler, rettighetslover og tilsyn fikk større innflytelse på bekostning av politiske beslutninger.
◦ Administrasjon og ekspertorganer: Byråkrati, sentralbank og nye tilsynsorganer fikk mer autonomi.
◦ Marked og næringsliv: Økt markedsretting, privatisering, oligopoler og finansielle aktører (aksjemeglere, investorer) konsentrerte makt. Staten var en passiv eier uten klar strategi («statskapitalisme uten strategi»).
◦ Medier: Mediene ble en sentral arena for maktkamp, mer personfokusert og uavhengig av partiene, og bidro til «barometerdemokrati» via meningsmålinger.
• Fragmentert stat: Den norske staten ble beskrevet som fragmentert gjennom fristilling, markedsprinsipper og nye kontrollmekanismer, uten at dette ga mer samordnet styring.
• Eliter og nettverk: Det var elitesirkulasjon mellom politikk, byråkrati, næringsliv og organisasjoner, med maktkonsentrasjon i næringslivet via eiernettverk og styreverv. Ingen klar «alternativ elite» fra arbeiderbevegelsen lenger.
• Andre trekk: Kommunalt selvstyre svekkes (ansvar uten reell makt), kjønns- og etniske ulikheter i toppstillinger vedvarer, og nye former for ulikhet oppstår (f.eks. etnisk klassefordeling).
Utredningen understreket at det som skjer i de formelle politiske kanalene, får mindre betydning, mens makt flyttes til markeder, rettsvesen, internasjonale organer og medier. Dette var en «politikkens retrett». Det var noen dissenser (f.eks. fra Hege Skjeie og Siri Meyer) som nuanceerte eller kritiserte vinklingen, særlig rundt rettsliggjøring som ikke nødvendigvis svekker demokratiet.
Konklusjonene førte til en stortingsmelding fra Bondevik II-regjeringen, men har siden inspirert debatt om behovet for en ny utredning. Rapporten er tilgjengelig på regjeringen.no. Dette er en oppsummering av flertallets syn i 2003 – samfunnet har endret seg mye siden da (f.eks. Oljefondet)».
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.